Det finnes ulike årsaker til at en tann må repareres med en fylling. Den vanligste er hull i tennene (karies). Andre årsaker kan være tannfraktur eller fraktur av eldre fyllinger. Tidligere var amalgam og kompositt de to mest brukte fyllingsmaterialene. Etter 01.01.2008 ble det imidlertid forbudt å bruke amalgam, slik at det nå er kompositt alene som er det vanligste fyllingsmaterialet.
Kompositt er et lettflytende plaststoff som er tilsatt mikroskopiske fyllpartikler for å oppnå rett styrke og konsistens. Kompositten er myk når den legges på plass i tannen og herder ved at man lyser på den med et sterkt blått lys. I forhold til amalgam, er en komposittfylling mer teknisk krevende å legge.
Kompositten kommer i mange forskjellige farger. Disse tilsvarer ulike tannfarger og gjør at det er mulig å lage estetisk pene fyllinger med dette materialet. Likevel kan kompositt ha enkelte begrensninger. Det kan for eksempel være for svakt der det utsettes for store tyggekrefter. I slike tilfeller kan man alternativt benytte et keramisk innlegg eller en keramisk krone.
En tann består av flere lag. Ytterst har vi et sterkt, beskyttende lag kalt emalje. Deretter kommer et noe mykere lag kalt dentin. Lengst inne har vi nerver og blodkar, kalt pulpa. Et hull begynner som en skade i emaljen. Så lenge hullet er lite, kan det ofte holdes i sjakk med grundig renhold og fluorterapi. Dersom hullet vokser, vil det komme inn i dentinet. Her vil utviklingen gå raskere, og skaden må repareres med en fylling.

Det er mange faktorer som avgjør hvor lenge en fylling varer:
